Cape Town

Er i Sør-Afrika med jobben og etter Kruger er det jobb som gjelder frem til fredag ettermiddag. Så har jeg tatt meg noen ekstra dager fri i Cape Town frem til tirsdag kveld.

Jeg reiste fra Nelspruit flyplass utenfor Kruger til Johannesburg og sjekket inn på hotellet der. En kollega av meg kom senere på kvelden om mandagen fra Norge  og møtte meg på hotellet. Dagen etterpå var det møter med noen sør-afrikanske selskaper og så var det 2 timer med fly rett til Cape Town. Vi fikk ikke sett mye av Jo'Burg som den populært kalles, men jeg tror ikke det er så veldig mye å se her. En litt kjedelig, flat by som ligger på et platå 1800 meter over havet. 
Tirsdagen ble det nye møter hele dagen, men det ble bare gjennomført ett møte onsdagen. Vi var da tilbake på hotellet kl. 1 og hadde tenkt oss opp på Table Mountain (Taffelberget). Før vi dro skulle kollega Atle Håvåg løpe. Han skrøt at han løp til en flott strand og brukte 50 minutter på turen. Jeg hadde klart det samme på 10 minutter i en taxi og da hadde jeg ikke engang trengt å dusje etterpå.

Table Mountain i solnedgang sett fra V&A Waterfront. Fjelltoppen til venstre heter Devil's Peak.

Vi fant en taxi og dro opp til nedre stasjon på kabelbanen. Det har vært kabelbane opp der i 80 år og den er rimelig skremmende. På kabelbanen opp til Ulriken er det master på veien, mens den opp til Table Mountain er ett strekk. Rett opp. Vognen er helt rund og gulvet roterer 360 grader på veien opp sånn at du ser helt rundt en gang på veien opp. Eller ned.

Snart oppe. Sponsored by Visa

Langt ned i lange kabler. Ikke for folk med høydeskrekk.

Table Mountain er 6 ganger eldre enn Himalaya og ble formet for over 600 millioner år siden under vann. I dag ligger toppen der 1085 meter over havet. Navnet har den selvfølgelig fått pga av at den er helt flat som et stuebord på toppen. I tillegg oppstår det ofte et meteorologisk fenomen over toppen som får skyer til å danne seg grunnet avkjøling over kanten og når luften ramler ned på andre siden ser det ut som om den er dekket av en duk (tablecloth). Været har vært så fint i de dagene vi har vært her at jeg har ennå ikke sett fenomenet.

Her ser dere den flate toppen av fjellet delvis skjult bak min kollega Atle Håvåg.
Jeg var bare nødt til å love at han skulle få bli med i bloggen min ellers hadde
han bare vært grinete og ikke tilsnakkendes resten av dagene.  

Fjellet er en nasjonalpark og det finnes et utall sjeldne blomster der og noen rare dyr som heter Dassie eller Rock Hyrax. De ser ut som noen store marsvin eller som de er beskrevet – som noen feite harer uten de store ørene. Jeg ser ikke likheten for de har ikke de karakteristiske bakbena som harene har. Og disse dyrenes nærmeste slektininger er den afrikanske elefanten. Evolusjonen har tatt noen rare twister innimellom.

Dassie eller Rock Hyrax.

På den lille flaten på toppen fins det over 1460 forskjellige blomster og planter. Litt utenfor sesong nå så det var ikke mange av dem i blomst, men det sier litt om mangfoldet og er også en årsak til at Table Mountain er på listen til World Heritage Site. Table Mountain ble også valgt inn som en av de såkalte verdens "7 nye underverk".
Utsikten fra fjellet er helt utrolig. Det er ikke mer enn noen hundre meter bredt så du ser ned i alle retninger. Litt dis i horisonten hindret sikten litt, men det var ikke langt i fra at vi kunne se helt ned til Cape Point som er Afrikas sydligste punkt med Atlanterhavet på den ene siden og det Indiske hav på den andre siden. Skal se om jeg ikke kan få leid en motorsykkel en dag og tatt meg en tur ned der.

Utsikt sydover. Cape Point er like til venstre for det svarte fjellet i bakgrunnen, men det er skjult i disen.

Cape Town sett fra Table Mountain. Oppe til venstre skimtes Robben Island i disen og V&A Waterfront og hotellet vårt er øverst like til venstre for midten.

Det er ubegripelig hva de får til i andre land enn i Norge på sånne utposter og der man må betale astronomiske summer hjemme for mat og drikke så er det normale priser her oppe. Vi kjøpte hver vår øl (0,4 liter) sammen med verdens største pizzastykke og betalte ca. kr. 45,-  hver for det. Og ølet het Hansa!! Og der man får langtidslagret, inntørket ferdigstekt pizza på sånne steder i Norge så delte de her pizzaen opp når den var ustekt og så stekte de stykket ditt etter at du hadde bestilt det. 5 minutter etterpå hadde vi nystekt pizza og øl i solveggen. Ikke en liten bris engang var det på toppen og temperaturen lå like over 30 grader i skyggen. Vi satt i solen.

Hansaøl!!!!

Man kunne også velge mellom buffetmiddag og et utall andre retter og utvalget av vin var svært bra. Selgere av viner fra vingårdene hadde stand der oppe så vi fikk noen gratis smaksprøver. Én øl ble til flere og livet ble letter og lettere. Solen var på vei ned og vi ruslet bort for å ta en av de siste vognene ned like før halv 7. På vei ned fra fjellet duppet solen i havet og himmelen lyste opp hele fjellsiden i knall oransje. Vakkert!

På vei ned igjen i solnedgangen. Fjelltoppen midt på bildet heter Lion's head.

Nedre stasjon med dagens siste vogn på vei ned. Øvre stasjon er den lille prikken på kanten av fjellet til høyre.

Vi tok en ny taxi til hotellet som ligger like ved V&A Waterfront som er det historiske midtpunkt i Cape Towns havnestrøk. Her er det haugevis av restauranter og butikker, et akvarium og havnebasseng med båter. Fergen til Robben Island hvor Mandela satt i 20 år går også herfra. Det er et utrolig flott strøk som Aker Brygge ganger 5. Eller 10. Vi fikk med oss en kar fra Innovasjon Norge, Erik Wiken, som har arrangert oppholdet og møtene sammen med den norske ambassaden i Sør-Afrika, og spaserte ned for en middag på en av restaurantene som ligger ut mot vannet. Vi ville smake på typiske afrikanske spesialiteter og endte opp med et stort fat med kudu, springbok, impala, struts, vortesvin og pølse av gnu. Følget var en Shiraz fra vindistriktet Stellenbosch like øst for Cape Town.

Torsdag er stort sett besatt med møter, men fredagen håper vi at vi skal kunne avslutte i 1-2 tiden. Jeg får se hva vi får til i helgen og mandag og tirsdag og foreløpig har vi bare booket en vintur om søndagen. Det blir Erik og meg for Atle reiser hjem sent fredag.

Krüger nasjonalpark, dag 3

E e e e um um a weh …   E e e e um um a weh …
Wimboweh, wimboweh, wimboweh, wimboweh ...

In the jungle, the mighty jungle
The lion sleeps tonight
In the jungle, the quiet jungle
The lion sleeps tonight

Jeg har fått låten fullstendig limt fast i hjernen. Går og plystrer og nynner på den hele dagen og irriterer sikkert vannet av de andre safarideltakerne :-)

Halv 6 er tidlig. Altfor tidlig. Jeg famlet rundt og grabbet med meg det jeg trengte og subbet i halvsvime opp for å få i meg noe koffein. Rundt termokannene med tevann og kaffe stod en flokk med 8-10 italienere. Alle var over myndighetsalder, men ingen hadde visst sett en termokanne med pumpe før. Det ble heftig diskutert mens ivrige hender prøvde å få noe ut av dem. Det ble vridd på lokkene og de ble åpnet og lukket, men bare et par klarte å få en cm med vann eller kaffe oppi koppene sine. Det var som en flokk byfolk som prøvde å få melk ut av en ku. Jeg fikk nok etter et par minutter og brøytet meg vei til store protester og fyllte en kopp med kaffe på 2 sekunder. De trodde sikkert at jeg var en trollmann og et samlet og overrasket aaahh!! unnslapp dem. Morons...

På slaget 6 var vi i bilen igjen og i dag var vi en ekstra person. En av italienerne reiste alene og var tydeligvis ikke velkommen i de andres selskap. Som i går var morgenen stille og øde. Skjønner ikke hvorfor de drar oss opp av sengen midt på natten når vi egentlig kunne ha sovet en time lenger.
Vi så en kudu etter en stund. Et utrolig flott dyr med vridde horn. Dixon fortalte at hornene vrir seg en gang rundt i løpet av 2 år og så er det bare å telle hvor gammel den er. Og så smaker de godt. Bildet av denne er i første dags blogg.
Etter det svingte han ned mot elvebredden og der snublet vi over et par flodhester, 3-4 krokodiller og en elefant beitet på den andre bredden. En krokodille kavet seg opp av vannet like foran bilen og la seg til i solen. Flodhestene holdt seg for det meste neddykket og kom bare av og til opp for å puste.

Stirrer den ondskapsfullt på meg eller er det bare meg?

Ingenting er som varmen fra de første solstrålene om morgenen.

Dixon var helt sikker på at det var løver i nærheten. Han har jobbet som ranger i området i 28 år og har fått en del peiling etter hvert. Han så på hvordan noen gribber satt i et tre og var overbevist at det var et nylig felt byttedyr i nærheten og at det sannsynligvis var løve som hadde var på ferde. Vi flatet mye natur de neste 20 minuttene mens sjåføren stadig vekk stoppet og gikk ut av bilen med kikkerten. Han var så sikker på at det var noe i nærheten at han begynte å bli frustrert. Han viftet med hendene og ristet på hodet og fortsatte med å speide. Ingenting...

Dixon på løvejakt.

Plutselig får han beskjed om at det var noen som hadde hørt en løve brøle et stykke unna. Vi humpet over utmark og ut på veien igjen og full fart mot der vi skulle. Ikke så fort som i går for vi hadde det ikke så travelt i dag for solen kom bare høyere og høyere på himmelen og lyset var godt. Da vi nærmet oss så begynte han å speide igjen. Rundt og rundt på små krøtterstier og inn i bushen, men vi så ingenting. Vi rundet en sving og der stod vi ansikt til ansikt med en annen av The Big Five: bøffelen.

Bøffel i sivet

Den er regnet som afrikas farligste dyr. Hvis vi hadde vært utenfor bilen så hadde den drept oss. Garantert. Bøffel dreper flere mennesker enn noe annet dyr. De er ondskapsfull og de er rask. De ser sløv og tung ut, men hvis de vil så løper de fort. Fortere enn det du gjør...

Konstant på utkikk etter løver.

Klokken passerte halv 9 og vi gav opp løvejakten. Østerrikerne skulle sjekke ut senest kl. 10 for videre tur så vi begynte å kjøre mot hotellet. Safarien var over. Jeg hadde sett og hatt nærkontakt med 4 av The Big Five. Bare løven manglet. Uansett var det mye mer enn jeg hadde forventet og jeg var happy. Krüger nasjonalpark er en skatt. Dyrelivet er bare helt utrolig. Hotellet var topp og mat og service var svært god. Jeg blir hentet rundt kl. 1 for transport til flyplassen. Da er det rett til Johannesburg for jobb på tirsdag og så videre tirsdag kveld til Cape Town. Der er det jobb til og med fredag, men så har jeg booket meg inn på hotell for å se litt av Cape Town helt til tirsdagen. See you in Cape Town!

Sånn burde skrivepulten sett ut i Norge også

The Big Five
The Big Five er et kjent begrep i Afrika. De dyrene som er med i denne gruppen er ikke nødvendigvis de største da f.eks. verken giraff eller flodhest er med. Det henspiller på de fem mest ønskede jakttrofeer i Afrika og de ble rangert etter en blading av hvor farlig de var og hvor vanskelig de var å felle. Begrepet har holdt stand helt til nå selv om f.eks. neshornet ikke lenger er mulig å få jaktlisens på. De 5 store er:

Elefant: Den afrikanske elefanten er mye mer aggressiv enn sin asiatiske søster og når disse ble jaktet på så skulle man være sikker på å felle dem med et godt skudd eller så var det stort sett over og ut med jegeren.

Afrikansk elefant

Neshorn: I den opprinnelige gruppen «the Big Five» så var det det svarte neshornet som var det ultimate. Selv om det var mindre enn det hvite så var det regnet for å være mye mer farlig pga sin aggressive fremferd, samtidig som det var mye vanskeligere å finne da det skjulte seg i vegetasjonen. Når det gjelder navnene det hvite og det svarte neshorn så grunner det i en oversettelsesfeil og og ikke den virkelige fargen på dyret. Det hvite neshorn er ikke hvitt og det svarte er ikke svart – faktisk er fargen nesten lik. Den mest populære teorien på navneforvirringen er at det hvite neshornet ble kalt «wijd» på nederlandsk som betyr vid eller bred. Dette henspeiler på den mest karakteristiske forskjellen på de to artene, nemlig overleppen. Det hvite neshornet har en bred overleppe mens det svarte har en smal og spissere leppe. Engelskmennene hørte ordet «wijd” og feiltolket det til å være “white” og så var det gjort. Når den ene ble arten ble kalt hvit så var selvfølgelig den andre svart.

Bilde fra Wikipedia: Det hvite neshornet. Overleppen vises tydelig her.

Fra kameraet mitt: Det svarte neshorn.
Her ser man at overleppen er smalere og mer spiss enn hos det hvite.

Løve: Trenger vel ikke nærmere presentasjon. Et av de farligste dyrene å jakte på og kanskje det mest fryktede av dem alle. Fikk ikke tatt bilder av det dyret...

Leopard: Rask, farlig. Et trofé mange ønsket seg, men få fikk tak i da de er vanskelig å jakte på.

Leopard i sivet

 

Bøffel: Ikke så kjent for oss, men et av afrikas mest respekterte dyr. Noen sier at det er det dyret som dreper flest mennesker i Afrika hvert år, men det sies også om krokodille og flodhest. Uansett; de er farlig. De er stor og dreper deg fort og brutalt. De er også veldig vanskelig å drepe da en feilplassert kule kan rikosjere både fra panne og horn og bare irritere bøffelen til å bli enda farligere.

 

Spisepause

 

Helt vilt!!

What a thrill!! Jeg smilte fra øre til øre da jeg kom tilbake fra safari. For en opplevelse!
Det startet rolig. Lange kilometer med lite dyr. Solen varmet og det var rundt fine 25 grader i luften. Etter en stund begynte jeg å angre på de to flaskene med lokalt brygg og div. kopper kaffe som jeg hadde drukket etter lunsjen. Det er ikke lov å gå ut av bilen og langt ute i bushen er full blære ikke tilrådelig. Vi fotograferte giraffer og sebraer og så fikk vi plutselig øye på en flokk på 4 elefanter. De var et par hundre meter fra veien, men det viste seg å ikke være et problem. I motsetning til private biler som må holde seg til veiene så kan de lokale safaribilene gi beng i sånne smålige hensyn og Dixon vrenge ut i bushen med 4 hjulsdriften innkoblet. "I will put you in the right position", sa han og rundet noen trær og flatet en busk. Så, da vi var midt i blandt dem, slo han av motoren og vi hadde elefanter 20 meter fra oss på begge sider av bilen.

2 giraffer av en flokk på 5

En av 3 sebraer. Denne har mistet tuppen av halen og Dixon mente at det
sannsynligvis var et kattedyr som hadde tatt den.

Elefant

 

Elefant i solnedgang

 

I krabbegear flatet vi noen nye busker og humpet over noen røtter før vi var tilbake på veien. Veien er forøvrig en blanding av grus/sand, to spor i villnisset eller vegetasjonsløs gjørme etter regnet i går. Solen var på vei ned og livet var rolig og avslappet. Plutselig får Dixon en melding på radioen og så spør han oss om vi er interessert i å se det svarte neshornet. De neshornene som det finnes flest av er det hvite. Disse er større og finnes stort sett over alt i nasjonalparken. Det svarte neshornet er sjeldent. Svært sjeldent. Det er faktisk så sjeldent at det regenes for nesten totalt utryddet og det finnes bare et par eksemplarer igjen i hele den sørlige delen av parken. De er dessuten normalt svært sky og vanskelig å få øye på og de er regnet for å være mye mer aggressive enn det hvite. Han ville ha en bekrefteles fra oss for det var et godt stykke unna der vi var og han sa at han måtte kjøre fort for å nå det før det ble helt mørkt. Vi måtte derfor godta at alle andre spennende ting vi oppdaget på veien bare måtte kjøres forbi. Vi var alle enige: Kjør!
Og han kjørte. Jeg hadde aldri kunnet forestille meg at det gikk an å kjøre så fort på det underlaget og jeg visste ikke at de svære bilene kunne gå noe i nærheten av så fort. Du snakker om skrekkblandet fryd i det som fortonte seg som en 20 minutters vannvittig berg og dalbanetur. De eneste gangene han hogg bremsene inn var når vi måtte passere dype dammer i bunnen av kløfter. Det var ikke alltid han rakk det og da måtte vi beskytte det vi hadde fra sølespruten som stod over bilen. Han stod deretter og kjørte videre samtidig som han tørket av frontruten med en klut så han kunne se. I mellomtiden gikk solen ned og skumringen begynte å sige inn over oss. Plutselig vrengte han bilen ut i skauen og humpet over villmarken til han bråbremset og slo av motoren i en og samme bevegelse. Og rett foran oss stod det! Det svarte neshornet. Det stirret sløvt på oss en stund før det fortsatte og spise. Vi fikk grei beskjed: "Take pictures! This is probably the only time in your life you will ever see a black rhino if you don’t go to a zoo." Jeg strevde med kameraet. Lyset begynte å bli så dårlig at jeg måtte presse lysfølsomheten ganske mye for at ikke bildene skulle bli uskarpe pga bevegelse. Etter noen minutter kom det en ny beskjed på radioen og nå så jeg at Dixon virkelig begynte å bli stresset. "Please hurry up and take pictures. I have had people coming here for a whole week every year for more than ten years and they have never seen a black rhino. This animal is so rare that it for us is the most valuable of them all. But there is a leopard just a few minute away that has caught an impala and it is eating it only 5 meters from the road".

Dette viser omtrent hvor nær dyret vi var.

Black Rhino 1

Black Rhino 2

Og vi kjørte videre. Jeg holdt meg fast så godt jeg kunne samtidig som jeg prøvde å redde kameraet. Den bilen må på service etter den turen! En annen bil stod plutselig midt i veien og vi stoppet like ved siden av den. Og der, like bortenfor, kunne vi se bakparten av en  leoparden stikke opp av gresset. Vi kunne ikke se hva den holdt på med og impalaen som den spiste var skjult blandt gress og busker.

Opptatt med å spise kvelds.

Lyset var nå ekstremt dårlig og jeg presset kameraet til det ytterste for å få noen brukbare og tydelige bilder, men den nektet å vise seg – den var sulten og ville spise. Plutselig reiste den seg! Først så den bare andre veien, men så snudde den hodet og så rett på oss og vi var knappe 10 meter fra den. Jeg var helt satt ut. Vi hadde kjørt i over 2 timer uten noe særlig hadde skjedd og så 2 av The Big Five rett etter hverandre på under 10 minutter. Og hadde vi kommet 10 minutter senere så hadde vi ikke klart å ta et eneste bilde pga av lyset. For en fantastisk opplevelse! Det skal litt til før jeg blir satt ut, men da følte jeg meg helt skjelven. Der og da visste jeg at jeg hadde sett og opplevd noe som få andre mennesker får oppleve og at jeg hadde tatt blider av ett av verdens sjeldneste dyr i vill tilstand. Og 5 miutter etterpå hadde jeg fotografert en leopard mens den spiste av en nylig nedlagt impala. Det er sånne øyeblikk som ikke kan kjøpes for penger for det krever ren flaks i tillegg. Det var helt vilt! Og det er bokstavelig...

Katt etter solnedgang

Dixon satte lys på den for at vi skulle se den bedre så her er den i strålene fra billysene.

Vi var oppstemte så det holdt og natten hadde seget på. Bare en oransje rand i horisonten var igjen av dagen. Dixon kjørte ut av veien innimellom en flokk impalaer og vi fikk lov til å gå ut av bilen. Jeg hadde helt glemt at jeg egentlig var så trengt at jeg 20 minutter tidligere hadde lurt på om jeg i det hele tatt klarte å holde meg lenger. Nå var det bare å la det stå til bakom en busk og i mellomtiden pakket Dixon opp noen kjølebagger. Hvitvin, øl, tørket kjøtt (biltong) og frukt ble satt ut på panseret og vi sjenket i glassene og skålte. Dyrene snøftet og gryntet rundt oss, tussmørket ség innover oss og jeg følte på en pur lykkestemning. Life is great!

Hvitvin og biltong i tussmørket. Fikk bruk for hatten som jeg kjøpte i Australia.

Etterpå var det tilbake til hotellet og middag. Jeg ble invitert med rundt bordet til mine østerriske safarivenner og det ble mer hvitvin og øl. Jeg sitter nå på terassen igjen, halvveis nedi min andre GT. Tonic inneholder kinin som skal være bra mot malaria så her er det vel å regnet som medisinering. Medisin trenger ikke å være vond. 7 timer til ny wakeup call og siste safari, men det skal noe til å toppe dagens. Håper på løver for de har jeg ikke sett ennå. Østerrikerne så dem første dagen de var her for de kom dagen før meg.
Nå roper puten på meg. Over og ut for i dag...

Krüger nasjonalpark, dag 2

Jeg tok heldigvis feil om at uværet ville holde seg til dagen etter. I grålysningen var vi i bilen og skydekket var begynt å sprekke opp. Det var kjølig i luften og glidlåsen på jakken var dratt helt opp til haken.

Morgenstemning i Krugerparken

Vi kjørte ganske lenge uten å se noe som helst og vår sjåfør og guide, rangeren Dixon, sa at uværet nok hadde skremt dyrene og da holdt de seg mer i skjul. Dessuten hadde regnet gjort at vi måtte holde oss til stier og veier. Å kjøre inn i bushen måtte vente til det tørket opp. Etter hvert stod solen opp og skyene forsvant mer og mer. Det eneste vi så var fugler; gribber, ørner, en kingfisher og noen andre (for meg) ubestemmelige fuglearter. Og impalaer. De er det så mange av at ingen bryr seg. Etter hvert begynte det å dukke opp andre ting på 4 bein. En flokk med giraffer beitet i veikanten og da vi stoppe 10 meter fra dem så reagerte de ikke engang. De bare fortsatte å spise og luske rundt som om de var helt alene.

Kanskje det blir frokost snart...

Impala og en flokk med gnuer.



En liten ørnunge i et tre.

En giraff

Og en til...

Etter en stund var det en i bilen som skimtet en hyene mellom noen busker ca. 100 meter unna. Dixon gav da gass og spant av gårde som om vi hadde noe etter oss. Jeg begynte å lure på om hyener er farlige å komme nær, men så plutselig vrengte han bilen inn på et tråkk og vi kjørte rundt og tilbake igjen mot hyenen. Og der kom den plutselig luntene rett mot oss. Sjåføren stoppet bilen og slo av motoren og hyenen travet rett foran den. Trenger ikke veldig stor telelinse for å ta bilder av mange av dyrene her.

Hyene. Den kom luskende gjennom gresset rett mot oss og passerte bilen mindre en meter foran oss.
Den gadd knapt nok å se på oss to ganger.

Vi kjørte videre og fotograferte gnuer, flere impalaer, vortesvin, gribber og ørner. Det nærmeste vi kom et kattedyr var spor i sølen fra en leopard som hadde passert i løpet av natten.

Det nærmeste vi kom en leopard i dag; spor i sølen.

Etterpå var det frokost. Müslie med youghurt, omelett, toast og fersk frukt på spyd. Og masse rare ting som engelskmenn har funnet opp at man kan spise tidlig om morgenen – pølser, sopp, bønner i tomat, stekte poteter og tomater. Ingenting en engelskmann har funnet opp av mat er verd å spise. Etter frokost så skjer det ikke så veldig mye før lunsj og en ny safaritur rundt kl. 4. Jeg synes det er sent siden solen går ned klokken halv 6, men jeg får se hva som skjer. På vei mot rommet skremte jeg opp et villsvin, eller kanskje det var et vortesvin. Jeg er usikker på forskjellen for begge har hoggtenner, men jeg tror villsvin er større enn vortesvin. I så fall var det et vortesvin. Uansett så var det innenfor sperringene og ca. 20 meter fra rommet mitt. Jeg sa i fra til en av de ansatte som jeg traff på og han bare smilte og sa at griser ofte kommer inn og det gjør impalaer også. Hvis en impala kommer forbi gjerdet, hva da med løver? De er ikke så mye større de... Nok en grunn til å sove med dørene lukket.

Denne krabaten fant jeg innenfor gjerdet reundt lodgen ca. 20 meter fra hytten min.
Med de hoggtennene er ikke det noen jeg har lyst å få besøk av på rommet.

 
Til lunsjen kom det et lass med italienere. 14 stykker! BUONGIORNO! Italienere snakker konstant med CapsLock på og for å være helt sikker på at også de døve får med seg hva de sier så bruker de hele kroppen å snakke med i tillegg. Det er som en flokk med oppmerksomhetssyke barn som roper SE PÅ MEG! SE PÅ MEG! Og her som var så stille og fredelig.

Mitt lille krypinn.

Kl. er halv 4 og det er snart på tide og oppsøke resepsjonen for en ny safari. Håper på mere hell og lykke nå. Jeg så flere dyr på de 20-30 minuttene da jeg kom inn i parken første dagen enn jeg så i løpet av en 3 timers safari i dag morges.

Krüger nasjonalpark, dag 1

Sitter på terrassen med en øl etter lunsjen og en giraff spaserer forbi 30-40 meter borte! Det er et lite søkk i terrenget her og der kom den, stoppet litt for å ta en matbit fra toppen av et tre og så spaserte den rolig videre. Et fantastisk syn! Det elektriske gjerdet som er rundt lodgen er festet i tuppen av terrassen min og utenfor der er det villmark. Regnet bøtter ned og det er halvannen time til første safari starter. Jeg kjørte fra porten ved inngangen av parken til hotellet, en tur som tar 20-30 minutter, og jeg så elefant, neshorn, krokodille, gnu, impala, vortesvin, sebra og gribber i et tre. Gribbene var i treet altså, ikke de andre dyrene... Utenom gribbene som satt et par hundre meter unna så var ingen av de andre dyrene mer enn 50 meter fra veien vi kjørte på. Vi måtte stadig stoppe eller kjøre sakte fordi det var dyr på veien. Det må være et utrolig dyreliv her. Jeg har nettopp kjøpt nytt kamera og jeg har ikke satt meg inn i det ennå så jeg brukte alternativet med grønn farge: Auto. Det var tydeligvis ikke så lurt for kamaraet syntes det var mye bedre å fokusere på noen gresstrå i forgrunnen enn det store neshornet i bakgrunnen. Det hjalp heller ikke at jeg måtte ta bildet fra passasjersetet og ut gjennom det andre vinduet mens sjåføren lente seg tilbake. Og han ville bare stoppe ved elefanten og neshornet. "You will got plenty of opertunities to take paictures".

Skarp elefant

Uskarp neshorn

Turen fra Bergen til Johannesburg var lang og det hjelper aldri på at det er dagflyging. 11 timer ombord i et fly når man ikke kan sove, er altfor lenge. Johannesburg var innhyllet i tordenvær og vi var badet i lys fra lyn hvert eneste sekund under landingen. 10 grader og regn var velkomsten i Afrika og det er vel omtrent som i Bergen på denne årstiden. Heldigvis var hotellet inne på flyplassen så jeg slapp å gå ut.
I morges var det rett på et nytt fly og så 45 minutter til Nelspruit flyplass utenfor Krüger nasjonalpark. Der regnet det enda mer og sjåføren som hentet meg var redd han ikke kunne kjøre inn i parken med VW Poloen som han kjørte. Det viste seg at regnet stoppet da vi nærmet oss etter ca. halvannen time i bilen, så han kjørte meg helt inn. Jeg skulle bo på en lodge som heter Shawu, men det viste seg at jeg var den eneste gjesten der i dag så de spurte om jeg ikke heller ville bo på hovedlodgen som heter Shishangeni. Litt større forhold og så kunne jeg velge om jeg ville flytte i morgen eller bo her begge nettene. Jeg tar det som det kommer.
Etter å ha skiftet til mer bahagelige korte klær (ca. 16 grader her i regnet) så var det lunsj. Krokodille Carpaccio til forrett, Char Grilled Beef Rump til hovedrett og fersk frukt til desert. Det eletriske gjerdet holder nok ute de fleste dyrene, men ikke apene. En «velvet»-ape (heter det fløyelsape på norsk?) kom og stjal brødet mitt i et ubevoktet øyeblikk.

Velvet monkey

De eneste stedene  disse apene holdt til var rundt der det var folk og mat. Dvs. på hoteller og kafeen ved inngangen. Jeg så dem aldri ute i naturen.
Etter lunsj var det ned i hytten og slappe av litt før vi skal på safari rundt kl. 4. Og så kom giraffen:-) Samtidig tok regnværet meg igjen etter at jeg hadde fått et lite forsprang på det fra flyplassen og ned hit. Nå regner det så tett at jeg er usikker på hele safarien. Det er så mørkt selv om klokken bare er 3 at det nesten er utelukket å ta bilder uten blits. Og jeg har ikke god nok blits til å kunne bruke på avstand. Jeg får synkronere bildene med lyn. De er det nok av.

F***!! Nå lynte det rett ved meg og tordnet samtidig så det ristet i bakken. Fytti he**** for et smell! Skremte tydeligvis vannet av en ape i treet ved siden av meg og den begynte å skrike og løpe opp og ned i treet en stund før den roet seg ned og forsvant.

Telefonen ringte nå og det var Safarisjefen som ville fortelle meg at hvis ikke været bedret seg så ble sannsynligvis ettermiddagsturen kansellert. Jeg tror den blir kansellert for dette uværsområdet er gigantisk. Jeg er ikke sikker på at det vil bli safari i morgen tidlig heller.
De er så ukristelige her at de starter med å vekke deg kl. halv 6 om morgenen (natten) og så er det i bilen kl. 6 etter en kopp kaffe. Frokosten kommer heldigvis etterpå kl. 9. Jeg satser på et par gode GT i baren i stedet for safari i kveld, så får jeg heller ta det igjen. Etter alle dyrene jeg så på vei inn i dag så er jeg ikke redd for at jeg ikke skal få sett nok. Det eneste de ikke garanterer nærkontakt med er kattedyrene. De kan være litt vanskelig å komme seg inn på og dessuten kan de gjemme seg så man ikke ser dem i det hele tatt. Elefanter og giraffer har litt større problemer med å krype bak en busk enn det løver og leoparder har.

Rommet er bra. Det er en egen adskilt hytte. Svær himmelseng med myggnetting hele rundt (det er malariasessong ennå) i stuen/soverommet, et lite tekjøkken, bad med badekar med skyvedører ut til terassen så man kan sitte og se ut i villmarken eller, hvis du vil komme enda nærmere naturen, en utedusj. Det er peis her for de kalde årstidene og den er åpen i begge ender av veggen så du kan ha bål både i stuen og på badet. En liten sittegrupe og et lavt bord kledd i impalaskinn trekker ikke ned inntrykket.
Ellers er vi totalt isolert. Fordi det ligger midt i nasjonalparken så er det ikke strøm ut her så hotellet bruker eget agregat. Det er heller ikke internett siden det ikke er landlinje for telefonen. De har en PC i resepsjonen som har internett via satelitt, men ikke noe jeg kan sitte og surfe på. Jeg får gjøre som jeg gjorde på Fiji: kladde nå og så legge det ut på bloggen når jeg er tilbake i sivilisasjonen.

Treet ved siden av meg er fullt av aper. De går til og fra hele tiden og ser ned på meg når de passerer. Jeg tror jeg skal ha dørene lukket i natt...

En stund før middag gikk jeg opp i baren for en ettermiddagsdrink. GT i et 0,33 liters glass. Fortreffelig! Menyen i dag var løksuppe til forrett, filet av kudu til hovedrett og brownie til desert.

Kudu. Denne spiste jeg ikke og den er fotografert 2 dager etter at en i slekten ble fortært.

Maten ble skylt ned med noen glass sør-afrikansk rødvin og så en stor kopp svart kaffe til det de kalte for brownie. Når den er 5 cm høy og fluffy ville jeg ha kalt den for sjokoladekake, men den var, uansett navn, sinnsykt god. Da jeg signerte barregningen så jeg at det var 1 tonic og 2 gin på den og da jeg spurte om hvorfor siden jeg bare hadde hatt én GT så svarte han enkelt at "I gave you 2 shots with gin sir. It is better that way."
Det er ikke så mange gjester her; meg og en familie på 4 fra Østerrike. Det er 3-4 ganger så mange som jobber her så kanskje det er forklaringen på hvorfor det er så dyrt. Sikkert ikke det billigste stedet i området, men så er jeg ikke på safari så ofte heller så jeg skal ikke klage. De har en egen spa-avdeling og reklamerer med noe som de kaller for Swedish massage. Lurer på hva det er og om det er noe jeg også kan få i Strømstad. Sammen med kykklingklubbor og billig bacon.
Da jeg kom tilbake til rommet hadde noen vært her og redd opp. Myggnettingen var på plass rundt sengen, alle gardiner var trukket for og alle lysene var slått på. Hvis det er noen som er i et forhold som leser dette – dette må være noe nær den ultimate romantiske ferie :-) Kryper snart under dynen og leser litt før natten tar meg. Noe brøler og grynter rett utenfor. Tror det er vortesvin, men det er svarte natten så jeg ser ingenting. Kvir meg til wake up call kl. 05:30. Jeg får heller sove når jeg kommer hjem.