Translate

Monday 31 December 2012

Andre juledag

Jeg sitter på terrassen igjen og venter på frokosten. Det kravler og kryper rundt meg. It’s a jungel out there! Det er som å bo i en reptilpark. Frosker og firfirsler spretter og løper rundt meg og hopper unna stien når jeg går til og fra resepsjon- og restaurantområdet. En frosk hoppet nettopp mellom føttene mine og satte seg under stolen min. Jeg har ikke sett mer til Erik Huseklepp (pinnedyret), men det er vel vitsen med å være et pinnedyr. Hvis den ikke sitter på presskannen min så later den som den er en kvist og da ser man den ikke.
Tid for frokost!


Jeg har prøvd å få mobilen min på nett, men jeg får bare «Ingen tjeneste». Alle de andre rundt her har full dekning på sine mobiler så det er bare min som har det sånn. Jeg har prøvd et par dager å få en hjemme til å kontakte Netcom og se om det er der problemet ligger, men det er ikke lett å ordne sånt midt i julen når det er dag her når det er natt hjemme. Og ikke kan jeg sende mail siden internett fremdeles er nede. Jeg håper bare at alt står bra til hjemme siden ingen kan få tak i meg. Ingen vet hvor jeg bor.
Nærmeste nabo til Fiji er Tonga som er 2 timer borte med fly. Det må kalles å være rimelig isolert. Det er utrolig at noen i det hele tatt fant øyene for mange tusen år siden.


Bula.

Bula!
Bula er den store hilsen her. Det betyr stort sett hei eller hallo, men det kan også bety andre ting som hade. Treffer man på en person når som helst på dagen så sier man Bula. Brev og epost begynner selvfølgelig med Bula. Drikker man og skal skåle så er det Bula! Jeg nøs første dagen jeg var her så da fikk jeg en Bula fra sjåføren. Og ved solnedgang hver dag så løper en halvnaken fijianer gjennom restauranten med en fakkel for å tenne de andre faklene som omkranser restaurant-terrassen. Og han roper Bula hele tiden mens han løper. En liten jente ble skremt og begynte å gråte i går så kanskje Bula betyr Bø også?
 
 
 

Første juledag

Jetleg er en uting, men jeg er snart på plass i riktig døgnrytme håper jeg. 5 timer i natt og bare én time å vente på frokosten kl. 7. Jeg hadde fått streng beskjed om å bare spise "bitte lite" frokost i dag for å ha mest mulig plass til julelunsjen. Sjefs-australier Andrew som inviterte meg med rundt bordet er en litt oppblåst type. "Jeg og min kone flyr alltid business og vi bor i den øverste hytten. Det er den med den beste utsikten og eget svømmebaseng. Det står ikke nummer på den, men det er den som er pyntet med alle julelysene. Det er sjette året vi feirer jul her."
Men de er stort sett veldig hyggelige. Alle skal være med og vi er "one big happy family". Konen Robyn er bare den skjønneste damen ever! Hun har hatt gjentatte kreftoperasjoner og fjernet rimelig mye innvendig og hun sliter med å snakke klart. Men hun er bare strålende. Å ha en sånn livsglede og smittende humør er utrolig og hun bryr seg stort sett om alle. Hvis hun ser deg så får du med deg et par vennlige ord videre.

Været i dag er strålende. Der jeg i går våknet opp til lett skydekke og dis i horisonten, er det nå helt klart. Solen er sterkere enn noen sted jeg har vært og selv etter bare noen timer i solen i går ble jeg lett rød. Eller rosa. Faktor 20 er tydeligvis ikke nok.

Wananavu Beach Resort er et lite hotell. 70-80 personer når det er helt fullt, men pga noen avbestillinger i forbindelse med syklonen så er det nå rundt 50 personer her. De fleste er australiere, men det er en del japanske familier også. Av en eller annen grunn er det ingen av disse på det store bordet til lunsjen i dag. Planlegger litt snorkling rundt det lokale revet nå i formiddagstimene. Det skal være observert en familie med havhester der og de vil jeg pøve å finne.

Jeg så lite til havhester og annet. Revet er for grunt og for lite så bortsett fra noen fisker så var det litt kjedelig.

Typisk julemat
Julelunsjen startet kl. 1 og varte utover. Utrolig mye god mat. Div. salater, hummer, skjell, ovnsbakt fisk, krabbe, store reker, sushi, kalkun og honningglassert juleskinke. Og masse fersk frukt og desserter til slutt. Bestiller man vin så settes romnummeret på flasken. Hvis du skal ha vin dagen etter så finner de den bare fram igjen og serverer helt til den er tom. Et lite problem er at rødvinen serveres i romtemperatur. Det er 35 grader. Jeg ba dem sette den i kjøleskapet så nå er den 4 grader. Hvis jeg venter 10 minutter så er den perfekte 18 grader. Det er det samme med hvitvin. Så for å holde den kald så kaster man konstant en ny isbit oppi, men for at den ikke skal tynnes for mye ut så må den drikkes fort ...
Fra venstre: Robyn, John, Rahel, meg selv, Petra og Andrew

Det var som sagt ekstremt varmt under julelunsjen, det må ha vært et sted mellom 35 og 40 grader i skyggen. Normalt er det alltid en liten bris her, men i går var det helt vindstille. Det er sannsynligvis det varmeste måltidet jeg noensinne har hatt. Kl. 1 kastet ikke ølflasken min skygge i det hele tatt; solen stod rett opp. Det ble konsumert rimelig store mengder alkohol så utover ettermiddagen begynte ting å bli litt uklare. I 6-tiden hadde jeg en lett hodepine og gikk for å ta meg en liten strekk før middag. Jetlegen var tydeligvis ikke over for jeg våknet kl. 10. Ikke mye middag på meg da så jeg la meg ned igjen og sov til kl. 5.

Julaften

Julaften 2012

Å blogge uten internett er som å prøve og ringe hjem med en blikkboks og et snøre. Hele ideen med blogging er vel internett ... Får fortsette å kladde i Word og copy/paste senere.
Etter «middagsluren» på 6 timer i går så hadde jeg ikke regnet med å få sove særlig om natten, men jeg sluknet i 1-tiden. Kl. halv 5 bråvåknet jeg. Strømmen var gått og det var dermed airconditionen også. Rimelig varm og pissetrengt prøvde jeg å finne toalettet som en blind mann. Heldigvis virker telefonen selv om det ikke er noen forbindelse så jeg fikk nok lys til å treffe skålen. Jeg fikk vite senere at strømmen i området også er nede. Hotellet går på nødgenerator så midt på natten sparer de vel diesel. Ingen vet noe om når ting er oppe og går igjen, men de har fikset 9 av 90 trafostasjoner som ble rammet av stormen. På 5 dager.
Det var ikke håp om å få sove igjen så da strømmen kom tilbake i 5-tiden så satte jeg meg ut for å innta et par av de 4 hovednæringsgruppene: nikotin og koffein. De 2 siste, alkohol og sukker, regner jeg med at kommer på plass senere i dag. Jeg sa hallo til familien Gekko (det er 5-6 stykker som har fest rundt lyset på terassen) og ventet på dagslyset som kom sigende i 6-tiden og frokosten i 7-tiden.
Frokosten var tropisk. Tropisk juice, tropisk syltetøy, annanas syltetøy , banan syltetøy, mango, annanas, forskjellige fargede meloner, vannmelon, papaya og pasjonsfrukt. Lærte nettopp at pasjonsfrukt ikke har et brunt, tørt og tynt skall som de har i butikkene i Norge, men et tykt, saftig og gult skall. De hadde heldigvis egg og bacon og omelett også.

Bergensvær! Et par timer på stranden og så begynte det å regne. Temperaturen er litt annerledes enn i Bergen, så det er rimelig fuktig. Vet ikke helt om det er regn eller svette som renner ned i øynene mine. Det er svette. Det er salt og svir. Jeg hang badehåndkle til tørk på terassen og 2 timer senere var det litt våtere enn da jeg hang det opp.
Det er mye mygg her så den største salgsartikkelen i hotellsjappa utenom solfaktor 30+ er myggspray. «Tropical Strength». Kills what flies. Hvis en flygende hest hadde satt seg på leggen min så hadde den nok falt død om på stedet.


Jeg var nede og snakket med dama i dykkesjappen. Det kommer nok til å ta lengre tid enn jeg skal være her før sjøen klarner helt opp til det normale, men det var begynt å bli mye bedre. Foreløpig er det 10+ meter sikt og revene ser ikke ut til å ha tatt noe skade.

Alvorlig mye regn
Etter lunsjen ble jeg sittende under tak i restauranten og se på troperegnet. Alvorlig store mengder vann kom ned og det lynte og tordnet i ett. Ølet var kaldt og godt og temperaturen var deilig og folk rundt her er hyggelige.


Godt øl. Legg merke til skyggen.

På Fiji er det første juledag som er «Juledagen» og da er det lunsjen som gjelder, ikke middagen. Under middagen på julaften ble jeg invitert til å spise sammen med et australsk par, Andrew og Robyn, og en sør-afrikaner, John, som jobber på Fiji. Bordet vokste utover kvelden og det kom flere til. Flere australiere og et par jenter fra Sveits, Petra og Rahel, som reiser jorden rundt i 5 måneder. Vi ble alle invitert til felles bord under julelunsjen så jeg tror vi blir 15-16 tilsammen. «Ingen skal spise alene i julen». Et kor på 10 Fijianere (heter det det?) sang julesanger og jeg fikk høre «O Helga Natt» på Fijiansk (heter det det?) og «I Wish you a Merry Christmas» på engelsk. Deretter ble jeg velsignet av korlederen og fortalt at det ville gå bra med meg. Godt å høre!

 

Lille julaften 2012

Det var en ekstremt lang reise. Det tok 38 timer fra jeg dro hjemmefra til jeg kom til hotell Wananavu på Fiji. Jeg har ikke telefon og ikke internett – begge deler er nede pga av syklonen Evan som herjet her for 6 dager siden. Men ellers ser jeg forbausende lite til ødeleggelsene som avisene skrev om. Det aller meste er ryddet og bare et par steder på veien hadde stormen og vannet tatt asfalten så det var litt humpete. Jeg får legge ut dette på bloggen når jeg en gang blir tilkoblet sivilisasjonen. Og så får jeg håpe at det ikke skjer noe alvorlig hjemme – ingen kan få tak i meg foreløpig. 
Da jeg hadde spist lunsj på hotellet så tenkte jeg å ta meg en liten time på puten. Jeg hadde nesten ikke sovet på turen og var stuptrøtt. Hva er det med foreldre som absolutt må ha med babyer på ferie? Jeg leste at ungeskrik var nr. 1 på listen over ting folk hater når de flyr og det er det på min liste også. Jeg la meg nedpå og våknet 6 timer senere, litt for sent til middagen. Jeg fikk heldigvis mat allikevel.  
Jeg sitter nå på terrassen utenfor «hytten» min og tar meg en øl. Ølet på Fiji er som øl flest – godt! Et pinnedyr prøver å kidnappe presskannen min. En liten firfisle stikker hodet ut under bordplaten og ser på meg før den forsvinner innunder igjen. Moren (eller faren) sitter oppunder taket og ser ned på meg. Lurer på hvor mye det er rundt her som jeg ikke ser ... Sikkert like greit å være uvitende.

Erik Huseklepp. Til orientering: Det er en stor 1 liters presskanne
I morgen får jeg utforske litt. Bli kjent på hotellet (det er ikke særlig mer her enn hotellet) og booke noen dykketurer. 
Noen holder øye med meg ...

Tuesday 18 December 2012

Før avreise

Jeg skal til Fiji, New Zealand og Australia i tilsammen en måned og jeg reiser på fredag. Alt etter internett-tilgang tenkte jeg å skrive litt her og legge ut noen bilder eller videoer.
Syklonen Evan herjet Fiji i går: http://tvnz.co.nz/world-news/fiji-begins-repair-cyclone-evan-destruction-5296918.
Jeg har allerede innstilt meg på at dykkeparadiset ikke kommer til å vise seg fra sin beste side dessverre. Det kan gå mange uker etter en slik storm før vannet klarner og revene er tilbake til sitt normale. Jeg får bare håpe at det ikke har vært for mye fysisk skade på dem.

Tenkte å begynne å pakke litt i dag - på tide kanskje? Kvir meg litt til flyturen som tar 33 timer med mellomlanding i London og Hongkong.