Siste kveld på Fiji

Bula

En fantastisk dag! Min siste kveld på Fiji og jeg sitter på altanen og svetter. Normalt er det en liten bris om kveldene som kjøler litt, men nå står luften stille og det har den gjort i hele dag.

Tidlig oppe for en liten frokost – det er grenser hvor mye en mann kan spise kl. 7 om morgenen. Oppmøte ved Aqua-Trek Beqa dykkearrangør som ligger like ved hotellet kl. 8 for å prøve ut utstyr. Litt før kl. 9 var utstyr og folk i båten og ut på revet (Lake Reef) som ligger mindre enn 10 minutter med båt fra land. Bukten som er utenfor hotellet og dykkesenteret heter Beqa Lagoon. Havet var blikkstille uten en krusning og det så nesten ut som om de hadde helt olje på det. Bare lange seige havdønninger kunne sees når de reiste seg over grunnere vann på toppen av revene. Etter litt briefing og valg av dykkepartner var det på tide å hoppe i havet.

Revet er ganske stort og stedet hvor det er mating av haier har de kalt Bistro Divesite. For mer enn 20 år siden var revet overfisket og nesten dødt. De fleste fiskeartene var forsvunnet og mange var trodd utryddet da de bare var funnet på det revet tidligere. Det ble startet et prosjekt hvor man skulle mate fisker og haier der for å tiltrekke seg nye fisker og se om de kunne få revet tilbake til normal standard. Samtidig ble det regulert fiske i området. I dag vrimler det av fisk og hai der og en stor del av de artene de trodde var utryddet var tydligvis ikke det for de er kommet tilbake og bestanden vokser. 8 forskjellige haiarter er blitt sett der og noen ganger alle 8 i løpet av samme dykk, men det er sjeldent. Tiger shark (jeg kan ikke de norske navnene så dere får oversette selv) er en sjelden gjest og Bull shark har egentlig parringssesong nå, men sistnevnte var sett ved alle dykk siden syklonen før jul.

Min dykke-buddie for dagen, Doug Ernst, var en amerikaner fra San Diego som bor på nabohotellet til Wananavu ved Rakiraki på nordsiden av øyen. Han var i bilen kl. halv 5 i morges for å nå dette dykket for så å reise 3,5 timer tilbake til hotellet etter at dykket var ferdig. Respekt!

Det første dykket var på 25 meter. Vi samlet oss i en halvsirkel rundt spannene med haimat og arrangørene startet matingen. Det er så mange andre fisker som kommer til at det faktisk er et problem. Sikten var strålende da vi kom ned, men bare etter noen minutter begynte den å bli dårligere pga fisker og haier og dykkere som virvlet opp sand som gjorde vannet uklart. Dessuten så er mengden av fisk så stor at de kan skjule en hai som er 5 meter borte. Og hvis noen lurer – fisk driter! Store mengder! Og de største driter mest. Jeg så en svær fisk som svømte og dreit samtidig mer enn 20 meter. Mye uklart vann av den grunn :)

Her var en del haier jeg ikke helt har funnet ut hvilken art de tilhører, men en art er veldig gjenkjennelig og det er Lemon Shark. Tror neppe den heter sitronhai på norsk ...

På det første dykket var disse i overtall. De kan sees på filmen under og er de som har en veldig liten rund munn og en lang halefinne som ser veldig bløt ut. De store svarte fiskene vrimlet det av og noen av dem var opp mot en meter og veide sikkert over 100 kilo. Det var en av dem som dreit en 20 meters kabel.

Etter ca. 15 minutters mating var det slutt og vi returnert opp til rundt 15 meter hvor vi svømte rundt revet og slappet av før en rolig oppstiging.

Etter en time i båten med litt å drikke og bite i var det klar for dykk nr. 2. Som alltid er dykk nr. 2 på grunnere vann enn dykk nr. 1 for å hindre dykkesyke. Vi ble fortalt at dette dykket skulle være på ca. 15 meter, men det var egentlig på 19. Det betyr lite for meg for disse planene de dykker etter er lagt opp for folk som dykker hver dag og da er sånt viktigere enn for meg som ikke skal dykke dagen etter.

Vi samlet oss på bunnen og åpnet matfatet. Denne gangen kom det en god del Bull shark og en del Reef Shark. Det finnes 3 forskjellige typer Reef Shark og jeg er litt usikker på hvilke vi så. På dette dykket hadde de hengt opp et spann med mindre mat noen meter fra bunnen for å tiltrekke seg stimene med mindre fisk og den store maten beregnet for haiene var på bunnen. Som videoen under viser så var haiene både oppe og nede ... Og igjen – filmene og bildene yter ikke virkeligheten noe rettferdighet. En hai som er klar og tydelig når man dykker er en utydelig grå skygge når den filmes. Sånn er det dessverre bare. Det hjelper heller ikke at Google reduserer kvaliteten til det ugjenkjennelige når den blir lastet opp på bloggen så den enten blir knøttliten hvis den vises som her eller blir grovkornet og pixlete hvis den vises på fullskjerm :/ Fullskjerm er allikevel best.

En av fiskeartene som det vrimlet av rundt revet er ikke vanlig i så store mengder og som så store fisker som den er her, nemlig sugefisker. Pga all matingen er det mye næringstoffer i vannet og dette bygger opp et algelag på overflater. På skroget av et vrak som lå opp ned på bunnen kunne disse sees som en perlerad bortover ene siden. Noen av disse fiskene var opp mot en meter og kanskje større.

Perlerad med sugefisk. Og de er stor! Nr. 2 fra høyre er ca. 1 meter. 

Etter 25 minutter med mating var showet over og det var på tide å komme seg opp i friskluft. 10-15 minutter med revutforskning var det tid til, men det ble kjedelig etter det vi hadde sett. Opp i båten og inn til land hvor det var på tide å bytte e-postadresser mellom meg og Doug før han skulle tilbake til Rakiraki. Han sender sine bilder til meg og omvendt, men jeg tror hans er bedre enn mine for han hadde bedre kamera med bedre lys. Og dessuten tok han bilder av meg og jeg tok av av ham så da blir nok hans bilder best ...

Tilbake tll hotellet og der ville de kaste meg ut. De lurte på hvorfor jeg fremdeles bodde der for de hadde 5. januar som avreisedato. Jeg måtte hente pc og vise dem bekreftelen på e-post før de ble overbevist og unnskyldte seg masse. Det gledlige var at John hadde tatt turen fra Suva (hovedstaden som ligger i det sørøstlige hjørne av øyen). Han hadde med seg genseren min som jeg hadde forlagt på Wananavu da jeg sjekket ut og uten den så hadde jeg stått på Flesland i t-skjorte når jeg hadde kommet hjem. Eller Bula shirt.
Fantastisk hyggelig å få ham på besøk og vi hadde en lunsj og noen Vonu før han måtte dra tilbake. 

 

Etter en bedre middag senere på kvelden så sitter jeg her nå og er litt vemodig. Jeg skal til New Zealand i morgen, men vil savne dette landet.
 

And to all of my new friends so you don’t have to use Google Translate: Jo, Michael, Petra, Rahel, Louisa, Kieran and specially you Andrew, Robyn and John who took care of me the whole week and invited me into your life: Thank you all for making this stay in Fiji to one of my best vacations ever! I will remember you all for the rest of my life!

 

Checking out from Fiji … Vinaka Vaka Levu.